Fra Norddalsfjorden til Geiranger

8.1. Torvløysa (1851 m)

Torvløysa reiser seg furet og værbitt over fjellbjørkeskogen vest for Herdalssetra. Høydeforskjellen på 1350 meter forteller om en tung tur herfra. Torvløysa kan også bestiges fra Innsetsetra i Dyrdalen over Mefjellet. Dette er en lettere rute, som også er en flott vårskitur.

Fra fellesfjøset på Herdalssetra tar man opp stien gjennom krattskogen. Bjørkekrattet er ganske tett, så det er lurt å ta seg tid til å finne stien. Opp til tregrensen er det rimelig god sti. Man kommer opp på den brede ryggen mellom Stansen og oppstigningen til selve Egga. Opp til Egga er det forholdsvis bratt, men greit å gå. Videre sørover er Egga forholdsvis flat og grei å gå før den igjen blir brattere. Egga smalner av, blir mer urete og etter hvert luftigere. En stor steinblokk stenger veien videre. Denne kan enten rundes nede til høyre (forsiktig) eller klyves over. Man kommer deretter opp til et platå som dreier vestover mot toppen med stor varde og trig.punkt.

Returen kan gå tilbake samme vei, eller man kan gå ned Mefjellet og ryggen mot Daurmålsfjellet, ned til Innsetsetra og bratt ned til Engeset i Norddalen. Brevante kan også legge nedturen over bandet mellom Torvløysa og Kupenibba. Ned til bandet er det bratt ur, så bratt ned på breen på den siden som er nærmest Torvløysa. Føler man for det, er det mulig å stikke oppom på Kupenibba (ca. 1740 m) før man tar seg ned på breen. Ruten følger eggen bort - dagens smaleste og luftigste egg! Inntaket på breen kan være vanskelig i somre med stor avsmeltning. Ned breen sklir man langs midten, men forsiktig midtveis - her kan det være sprekker. Man fortsetter ut dalbunnen og tar bort fjellsiden i overkant av skoggrensen til man møter stien igjen. Rundturen er krevende og det er en fordel med kjentfolk.

8.2. Skårene (1829 m)

Fra veien mellom Eidsdal og Geiranger er det vanskelig å unngå å legge merke til den voldsomme fjellveggen på østsiden av dalen. Den rundt syv kilometer lange og ville ryggen har tre markerte topper. Den sørligste - fremste Skårene - er den høyeste, og forholdsvis grei å bestige.

Turen starter fra toppen av Ørneveien. Her svinger en traktorvei rundt Grandehaugen og opp til et nydyrkningsfelt i Gråsteindalen. Veien ender ved de oppdyrkede jordene, men det går sti et stykke videre langs elven. Murene etter en gammel seter passeres og man kommer til en bro.Tverrfjellet ligger midt imot. Her deler dalen seg, og til Skårene følges den nordlige delen av Gråsteinsdalen over i Hesjedalen mellom Skårene og Hesjedalshaugen. Innerst i dalen tar man opp et søkk i fjellsiden. Oppstigningen er bratt, og uren er tildels løs. Man kommer opp på et platå og dreier nordvestover den brede ryggen - dels i ur, dels på snø opp til toppen. Beregn god tid, og ta turen bare i godvær. Samme vei ned igjen.

8.3. Holegga (ca. 1600 m)

Holegga bestiges som en del av turen mellom Herdalssetra og Geiranger, og egner seg best for vante fjellfolk uten særlig høydeskrekk. Turen beregnes til å ta rundt 8 timer.

Stien følges sørover på vestsiden av elven gjennom bjørkeskog og over en stor moltemyr, hvor det er lett å miste stien. Elven fra det lille vannet sør på Kupenibba steingås. Elven følges oppover et stykke på motsatt side, før man tar på tvers gjennom bjørkeskogen til neste elv, som kommer fra Grjotdalsvatnet. Elven følges oppover, og man kommer opp i skaret mellom Grjotdalsnibba og Bolletehornet. Elven krysses i 1100 meters høyde og man tar i ur opp på Bolletehornet. Det er lettest å holde seg på de grønne rabbene så lenge som mulig. Bolletehornet er den nordlige utløperen fra Holegga. Den første delen av ryggen sørover er bred og flat. Det siste stykket opp til toppen er brattere og ganske luftig, men ikke vanskelig. Fra toppen, knappe 1600 m o.h., er det et flott rundskue.

Turen fortsetter langs eggen ned til bandet mellom Holegga og Vesteråshornet. Kursen settes mot det lille vannet indre Grjota. Fra Grjota bærer det bratt utfor Kaldhusbakkane på gress og lyng ned i Vesteråsdalen. Rett nedenfor Storsetra danner elven den iøynefallende Storsæterfossen, som styrter i en stor bue ut fra fjellsiden. Det går sti under fossen, men den kan være både glatt og sleip. Fra fossen går det på god sti ned den bratte lien til Hole ved riksveien, og derfra to kilometer ned til Geiranger.

8.4. Heregga (1557 m)

Like sør for selen på Herdalssetra rager en flott tind rett til værs. Det er ikke høyeste punktet, men nordpynten på Heregga man ser. Toppen kan bestiges på to måter.

Fra nøre Herdalen: Den merkede stien følges mot Kaldhusseter. Ved det andre vannet i nøre Herdalen tas av fra stien og kursen legges rett opp mot eggen. Det er en tung og bratt oppstigning, som først går opp den lyng- og mosekledde skråningen. Oppunder eggen blir det enda brattere i den forvitrede uren. Det er klyving det siste stykket, og man kommer opp på eggens smaleste punkt - rundt én meter bred. Eggen følges nordover, delvis på hyller i nordvestlig retning, og kommer fram på kanten, hvor det er praktfull utsikt rett ned på Herdalssetra. Både under oppstigningen til eggen og på selve eggen må det utvises stor forsiktighet. Anbefales bare i følge med kjentfolk.

Fra Herdalen: Denne oppstigningen er en god del lengre, men enklere. Stien følges sørover Herdalen på østsiden av elven. Litt innenfor Bjørnesteinen tas bratt opp et dalsøkk til Fugleheiskardet. Noe ur må man regne med. Fra skaret dreier man nordvestover eggen i urete terreng. Det er moderat stigning opp til toppen. Det er mulig å fortsette utover eggen til nordpynten, men denne delen av turen egner seg bare for fjellvante som ikke er plaget av høydeskrekk. I motsatt fall er det best å gå samme vei tilbake om Fugleheiskardet.