Mellom Hjørundfjorden og Hornindal

9.1. Kvitegga (1717 m)

Denne turen til Sunnmøres høyeste fjell starter fra veien gjennom Norangsdalen, et par kilometer nord for Tryggestad. Noen elver kommer fossende ned et søkk i fjellsiden, Snødalen. En veistump fører inn til et grustak, hvor man kan parkere.

En slags sti fører opp gjennom bjørkeskogen på høyre side av dalsøkket, men den er vanskelig å finne. Selv om det er bratt, byr ikke oppstigningen på problemer. Rett opp henger brekanten på Kvanngrønibbas østside, så man dreier opp til skaret på vardfjellet i sør. Her kommer det eneste vanskelige punktet på turen. For å komme opp på den sørøstlige utløperen av Kvanngrønibba må man skrå over noen sva og hamrer. Selv om det ikke har regnet, vil snøfonnene ovenfor bidra til å gjøre svaene våte. Etter dette bærer det i jevn stigning opp ur og snøbakker til Kvanngrønibba. Herfra er det bare å fortsette nordvestover platået til snøkuppelen som utgjør toppen på Kvitegga. Tilbaketuren følger samme rute, og tar frem og tilbake ca. 6 timer.

9.2. Storhornet (1599 m)

Bestigning av Storhornet kan legges inn i en overgang fra Hornindal til Skjåstaddalen, og er bl.a. blitt anbefalt av W.C. Slingsby på grunn av den fine utsikten. Da tar den ca. 7 timer, og byr på en bratt nedstigning til Skjåstaddalen. Den har også en kort breovergang, som krever tau.

Omlag syv kilometer fra Grodås tar det av vei til Hjortedalen. Det er tre kilometer stølsvei til Hjortedalssetra. Herfra følges en anleggsvei et lite stykke opp Hjortedalen før man tar inn Blåbredalen langs en sauesti på østsiden av elven. Man holder seg langs elven helt inn til dalbunnen, hvor elven krysses og man tar opp gjennom ur og over sva til brekanten. Over breen holdes kursen mot skaret mellom høyde 1337 og ryggen opp til Storhornet. Ryggen til topps er dekket av bre nesten hele veien opp, bare det siste stykket går på stein.

Nede igjen på Blåbreen tas ut skaret mot Lauvadalen. Mot Lauvadalsvatnet er det 500 meters nedstigning, men den er ukomplisert. Dalen følges til veien ved Raudstad, hvor det er åtte kilometer langs veien til kaldvatn, som er nærmeste overnattingssted.

9.3. Hornindalsrokken (1529 m)

Hornindalsrokken er et fjell av den sorten som egner seg for postkort - et enormt fallossymbol meislet ut i solid norsk grunnfjell. Fra Hornindalssetra tar turen 6-7 timer tur-retur.

Det er kjørbar vei omlag to kilometer opp til Hornindalssetra. Fra setra følges en gammel anleggsvei i fjellsiden under Nausen nesten opp til sørenden av Blåvatnet og tar så opp til utløpsoset fra store Luka. Store Luka rundes på nordsiden, og 500 høydemeter venter. Trass i litt løs grus enkelte steder er det fint å klyve opp en markert renne i fjellsiden. Vel oppe i skaret fortsetter man ut på østsiden av «Rokken», krysser en liten snøflate og litt ur før man runder opp mot kammen på nordsiden av toppen. Siste biten går over en liten snøfonn og deretter forholdsvis luftig opp en kam til varden. I vest stuper Hornindalsrokken 900 meter rett ned i Tussevatnet.

Ned igjen kan man følge samme veien, eller man kan ta ned i Kjellstaddalen. Ruten tar ned det brede dalsøkket på østsiden av Hornindalsrokken. Passer man på å holde godt mot sør langs noen småbekker er her fint å gå over slake sva og små hamrer. Noen år ligger snøen langt nedover. Det siste stykket er det litt ur og noen fuktige skrenter. Ut Kjellstaddalen tar man først ned en liten bakke på vestsiden av elven, deretter på motsatt side, hvor man finner en sti i bjørkeskogen. Denne blir etterhvert til en stølsvei som følges ned til riksveien

Et spennende, men tyngre, alternativ er å gå opp fra Kjellstadli. Herfra tar man opp Liafjellet og holder langs ryggen litt opp og ned til man kommer til det før omtalte skaret.