Kolåshalvøya

Skåråsalen er kanskje den toppen som er enklest tilgjengelig, men som samtidig gir den beste utsikten over Hjøundfjordfjella. Fra Sæbø følges hovedveien gjennom Bondalen til avkjørselen over broen ved gården Kvistad. Derfra er det stølsvei opp til Kvistadsetra. For de late er det bomvei det siste stykket opp til et nydyrkningsfelt hvor det er parkeringsmuligheter. Det første stykket til fots går på traktorvei, senere på sti innover mot Vasstøylvatnet. Litt før vannet tas til venstre oppover lyngbakker på merket sti. Etterhvert blir det brattere, og man kommer til et stidele. Stien til Skåråsalen tar opp i søkket mellom Blåhornet og Skåråsalen. Det er nevn og bratt oppstigning som etterhvert går over ur og snøbakker. Etter å ha kommet opp på nordvestsiden av Skåråsalen dreies til høyre opp de siste 300 høydemetrene til toppen. Det lønner seg å følge den merkede ruten og ikke ta for tidlig rett opp mot toppen. Da ender man bare i løs og bratt ur. Turen byr ikke på spesielle utfordringer, men til gjengjeld kan utsikten fra toppen være tøff nok. Ned igjen følges samme vei, og over snøfonnene går det så det griner. 4-5 timer burde holde opp og ned.  

2.2. Kolåstind (1432 m)  

Ruten til Kolåstinden tar utgangspunkt i Standalshytta, og følger Kvanndalen opp til Kvanndalsskardet. Opp fra hytta tar man til høyre gjennom bjørkeskogen. Det går greit å følge kanten på jordene mellom hytta og Standalssetra, men oppstigningen til Kvanndalen kan være litt småkroglete. Alternativt kan man følge stien vestover fra hytta i en liten bue og komme opp på et platå bak hytta. Derfra tar man peiling på en rygg som stenger for utsynet mot Kvanndalen. Pass på så man ikke kommer for høyt, og så følger en liten utforbakke ned i Kvanndalen. Dalen blir gradvis brattere og dreier vestover mot Kvanndalsskardet. Rett før skarhøyden tar man opp den bratte skråningen på sørsiden og kommer opp til Stredet, en port som fører ut på Kolåsbreen. På grunn av noen stygge sprekkeområder i den alpine hengebreen settes ikke kursen rett mot toppen. I stedet krysses en bratt skrånende snøbakke med en smule forsiktighet, før man tar til høyre opp en rygg på breen og kommer opp på brekanten mot Kolåstindens nordlige egg. En bregleppe markere tydelig overgangen til den siste, bratte stigningen til topps.  

Kolåstinden passer utmerket for skibestigninger utpå våren, særlig i mai når snøen i fjellsidene har satt seg skikkelig. Men selv da må man være oppmerksom på eventuelle skred fra Sætertindene, og man bør ta det piano i de bratteste nedkjøringene. Likesom feller er et must, bør også breutstyr tas med. Kolåstinden er et «godværsfjell», men gir til gjengjeld full valuta for pengene.  

2.3. Jønshorn (1419 m)  

Veien følges på østsiden av Barstadelva ca. to kilometer til den krysser elven som kommer ned fra Gamlestøylen. Ruten til Jønshornet tar opp på oversiden av den siste gården vi kommer til før elven fra Gamlestøylen. Stien krysser elven, og slynger seg bratt opp gjennom skogen til nevnte Gamlestøylen (ca. 400 m o.h.). Det er fin utsikt over den brede dalbunnen og gårdene ned mot fjorden.  

Omlag 100 høydemeter overfor stølen tas til høyre over slake moltemyrer. Opp den brede ryggen på høyresiden av Rametinden får man frem svetten! I rundt 1000 meters høyde står man på kanten mot den trange fjellkløften Oksegylet, og i litt uret terreng tar man bort sørskråningen til bandet mellom Rametinden og Jønshornet. Turen kan gjerne legges oppom Rametinden (1191 m). Den er turmål godt nok og kan by på flott utsikt over fjell og fjorder. Fra bandet stiger en spennende rygg opp til toppen. Klatring er det ikke, men hendene må tas til hjelp enkelte steder. Et sted er det lagt ut tau, og er dette gjemt under snøen går det som regel greit å sparke fotfeste opp snøbakken. Enkelte varder viser veien opp, og så lenge man er påpasselig med veivalget byr ikke turen på problemer. 6-7 timer inkludert pauser trenger vi nok på turen, men holder været kan man gjerne ta hele dagen i bruk. En solnedgang fra Jønshornet eller Rametinden er en opplevelse...  

2.4. Molladalstindene (1414 m)  

Fra Barstadvika er det kjørbar vei ca. 5 kilometer opp til Melbøsetra. På god sti rusler man i moderat stigning gjennom frodig fjellbjørkeskog opp til inngangen til selve Molladalen, hvor elven fosser gjennom et trangt gjel. Storevatnet innbyr både til hvil og til leirplass. Mohns topp, den høyeste av toppene sør på tinderekken, er mulig å bestige også uten tau og klatreferdigheter. For å finne oppgangen tar man langs østsiden av vannet. Omtrent midtveis langs vannet skrår man så opp fjellsiden, først i retning sørøst. Her ligger det gjerne noen snøbakker først på sommeren. Kursen settes på en renne rett nedunder og til venstre for Mohns topp. Man går bratt opp noen grusbakker og klyver over noen hamrer langs rennen. Noen steder må hendene tas til hjelp, men takene er gode, slik at det går fint å komme opp på kanten hvor man ser ned i Hjørundfjorden på motsatt side. Rett i sør ligger Mohns topp, som representerer noen få minutters gange langs en noe luftig egg.  

Bladet: Rett øst for stedet man kom opp, skjærer en bre seg ned mot Hjørundfjorden. Ved kanten av denne finner vi Bladet, Molladalens kanskje mest kjente fjellformasjon. Det er ikke mange takene til topps, men krever sikring like fullt.  

2.5. Saudehornet (1330 m)  

Saudehornet med sine mange utløpere er det ruvende fjellmassivet rett nord for Ørsta, og Ørsta er da også det naturlige utgangspunktet for en bestigning av fjellet. Flere veier fører opp, men her omtales ruten opp langs Skytjeåa. Stien begynner ved en liten fotballplass delvis gjemt bak fonnvern. Opp gjennom skogen går det greit, over tregrensen blir det etter hvert mer luftig. Man tar ikke inn botnen mellom Vallahornet og Kyrkjetinden - den stien fører opp på sistnevnte, men dreier i stedet til venstre og opp på toppen av Vallahornet, 800 meter over Ivar Aasen-statuen i Ørsta sentrum. Herfra følges kammen rett bortover før det bærer bratt opp ryggen på Saudehornet, delvis på snøbakker, delvis i ur. De siste 200 høydemetrene kan være sure, men vel opp er utsikten vid og variert. Returen følger samme vei til kammen på Vallahornet, hvor man skrår ned i Vikeskåla. I slutten av juni går det fort nedover på snøfonner. Man finner en sti på vestsiden av Vikeelva og følger denne til bygds.  
 

[Turguide - Sunnmøre] [Hytter og innkvartering]

[Rånahalvøya] [Romsdalen - Eikesdalen] [Tafjord] [Valldalen] [Geiranger] [Hornindal] [Volda - Austefjorden]