Rånahalvøya

1.1. Smørskredtindane (1630 m)

Kan bestiges fra Patchellhytta og fra Langfonndalen/Tverrdalen, men kan være vanskelig og kreve klatrekunnskaper.

1.2. Jakta (1588 m)

Jakta kan bestiges fra Norang ovenfor Øye. Bestigningen er lettere herfra enn fra Viddal. Ruta tar opp langs elven i Konedalen til Sævågskardet mellom Risenosa (1573 m) og Jakta. Herfra er det opp ryggen til toppen med flott utsikt over Hjørundfjorden.

1.3. Råna (1586 m)

Turen til topps på Råna er en av de aller fineste toppturene i Sunnmørsalpene. Dette skyldes ikke bare den fine utsikten, men vel så mye turens vekslende karakter. Vegen følges på vestsiden av Urkeelva til broen like nedenfor Haukåssetra, og man fortsetter på merket sti inn Urkedalen. Grøtdalen passeres, hvor overgangen til Vellesetra tar bratt opp under Vellesæterhornet. Opp Nordkopen blir stien delvis borte under snøfonner, men retningen sier seg selv: Man tar peiling på skaret mellom Elsandtindane og den sørvestlige fjellkammen fra Regndalstindane. Oppstigningen til skaret er nokså bratt, men uten vanskeligheter. Den merkede ruten fortsetter ned Litledalen mot Hjørundfjorden, en forholdsvis vanskelig rute over glatte sva og med en bratt nedstigning til fjorden.

Til Råna fortsetter ruten opp kammen mot Regndalstindane. Ettersom det vinnes høyde, smalner kammen og en voldsom botn åpner seg under Hjelledalstindane i nord. På det høyeste punktet på eggen må man ta seg over en fjellblokk, noe som går greit så lenge man ikke er plaget av for mye høydeskrekk. Videre passeres en liten egg med kurs for nordvestskråningen på Regndalstind. Langs eggen ligger ofte en snøfonn, som er fin å gå på. Regndalstinds bratte skråning er ganske urete, men et langt stykke er som regel dekket av snø, som gir godt feste. Et bredt og urete platå skråner i moderat stigning opp til selve toppen på Råna.

1.4. Skruven (1584 m)

Skruven bestiges lettest fra Russadalen, mellom Standamoldskreddalen og Sunnylvsmoldskreddalen. Fra riksveien rett øst for nedkjørselen til Hellesylt tar en gårdsvei bratt opp til Rindal. Herfra går en bomvei videre inn Sunnylvsmoldskreddalen til Bygdastølen.

Fra sørenden av vannet i Russadalen skrår man opp bakkene med kurs for ryggen som løper fra Skruven og ned mot nordenden av vannet. Ryggen følges et stykke oppover, og for å unngå noen hamrer skrår man ut på breen som dekker øverste del av østskråningen mellom Skruven og litle Skruven. Man tar først peiling på litle Skruven, men dreier etterhvert som man vinner høyde mot et skar rett under hovedtoppen. Isøksen er god å støtte seg til på vei opp breen, som forøvrig tar slutt i skaret. Eggen følges lett til toppen.

En annen variant fra Bygdastølen går over Hesten, langs ryggen og over litle Skruven til topps.

Det er også mulig å komme seg til topps fra Instesetra i Strandamoldskreddalen eller fra Norangsdalen.

1.5. Brekketind (1578 m)

Brekketind ligger nordvest for Patchellhytta, og er egentlig en hesteskoformet krans av tinder som omgir en brefylt botn som åpner seg sørover mot Habostaddalen. Tidlig på sommeren, på gode snøbakker, kan bestigningen fra Patchellhytta unnagjøres på tre timer.

Kursen legges rett opp bakkene bak hytta, og man holder til høyre for den sørligste utløperen fra Brekketind og tar inn i et lite skar mellom denne og en liten rygg. Her møter man breen, og breutstyr anbefales. Under Brekketindryggen holder man venstre kant av breen, og møter en liten, bratt oppstigning før breen flater ut. Herfra er det en lønnsom avstikker til et skar på venstre side for å beundre utsikten mot Slogen. På tur videre opp breen ser man rett mot to topper. Den venstre har form som en tind, mens den høyre ligner mer en tung, avlang kloss med loddrette sider. Selv om tinden til høyre virker høyere, er det klossen til venstre som er toppen. Rett på vestsiden av toppen sees et markert skar som man skal opp til. Oppstigningen foregår på snø til langt ut på sommeren, og bra er det, for under ligger glatte svaberg. Vel oppe i skaret runder man til høyre og ut på baksiden av toppen. Her finnes noen hyller og renner som gir grei adkomst. Litt småklyving gjenstår før man står på toppen. Utsikten er førsteklasses: i nord ut Vellesdalen mot Sykkylven, i vest mot Gullmorbreen og Kolåstind i det fjerne, mens man i sørvest har tre spisse tinder på rad; litle Brekketind, Slogen og Jakta.

1.6. Slogen (1564 m)

I tillegg til klatrerutene kan Slogen bestiges fra tre sider - fra Øye, fra Isvatnet øverst i Langesæterdalen og fra Patchellhytta. Felles for alle tre er at rutene møtes på ryggen som strekker seg østover fra Slogen like sør for Steinreset.

Fra Patchellhytta følges merket sti på skrå opp bakkene bak hytta til Steinreset. Man tar så bratt opp i sør til den østlige utløperen fra Slogen. Mellom de bratte sidene mot Hjørundfjorden og Langesæterdalen vender Slogen en mer moderat og bred rygg mot øst. Her ligger gjerne et stort snøfelt på høyre side, slik at man følger den venstre siden siden av ryggen bratt oppover. Øverst reiser toppen seg som en kjempekloss av forvitret stein, men omtrent midt på denne kan man uten vansker klyve til topps.

1.7. Regndalstind (1540 m)

Regndalstind er vanlig å inkludere som en ekstra godbit under bestigninger av Råna. Rare biten er det heller ikke; en kort motbakke langs nordvestskråningen. Vel nede igjen på kammen er det mulig å ta en snarvei ned til Nordkopen. I stedet for å følge kammen ned til skaret hvor man kom opp, dreier man av så snart det lar seg gjøre og følger en smal renne. Denne er brattere enn der man kom opp, og et par mindre sva og hamrer må forseres med forsiktighet hvis de er våte. Nede på fast snø er det en rask glissade ned til Nordkopen, og dalen følges tilbake til Urke.

1.8. Urkedalstind (1534 m)

Urkedalstind kan bestiges fra Vellesetra eller fra Urke, og kan inkluderes som en liten godbit på turen fra det ene stedet til det andre. Turen går over en bratt og oppsprukket bre, og anbefales kun de fjellvante. Uten avstikkeren til Urkedalstind tar den ca. 7 timer.

Fra Velleseter følges stien et lite stykke inn dalen med samme navn, før man tar opp lien på vestsiden. Ute av bjørkekrattet følges en morenerygg opp til Storbreen. Vanligvis er det lettest å ta seg fram langs sørsiden av breen, men sprekkene varierer fra år til år. Opp mot Storbreskardet på er det en stor bregleppe, som ofte gjør det vanskelig å komme seg «på land». Fra skaret er det ca. 300 høydemeter til topps på Urkedalstind, som bestiges enkelt langs ryggen fra nordøst. Nedgangen til Grøtdalen er moderat sammenlignet med oppstigningen på andre siden. Man holder seg langs foten av Urkedalstind på nordsiden av elvegjelet ned til Urkedalen. Herfra på sti til Urke.

1.9. Brunstadhornet (1524 m)

Brunstadhornet kan nås fra Patchellhytta eller fra Vellesetra, og kan legges inn på turen mellom disse to hyttene.

Fra Patchellhytta: Den merkede stien følges mot Steinreset. Man tar av i god tid før skaret og går rett opp bakken på høyre side av skaret. Der ryggen begynner å stige mot søre Brekketind (1419 m), tas ned i skråningen og videre bortover vestskråningen på Brekketindryggen med kurs for skaret mellom Geithornet og Brekketind. Denne kneiken er bratt, og på bandet står man ved kanten av Gullmorbreen. Kursen legges nordover breen, en rygg på breen krysses og man tar bratt ned mot et markert skar rett vest for fjellryggen som stikker ut fra Habostadbreen. Til Brunstadhornet rundes inn botnen til høyre og man tar opp mot morenekanten mot Habostadbreen. Herfra fører en bred, delvis snødekt rygg opp mot Brunstadhornet i nord, rundt 400 høydemeter høyere. Man kommer først opp til en liten knaus som må passeres. På baksiden fører en renne ned i et lite skar. Her må hendene tas til hjelp, siden går det enkelt til topps. Vel nede igjen i botnen under Habostadbreen, kan man fortsette ned mot Gullmorvatnet og Vellesetra.

Fra Vellesetra: Fra Vellesetra følgers elven oppover Vellesæterdalen, og man tar til venstre opp Gullmorbrekka. Langs Gullmorvatnet kan man følge begge sider. På østsiden ligger vanligvis en stor snøfonn ned i vannkanten og fordrer forsiktighet, mens det på vestsiden er en hammer i nordenden av vannet som kan gi problemer. Denne går helt ned til vannet, og kan ved høy vannstand omgås langs noen smale hyller 20-30 meter høyere oppe. Ved lavere vannstand kan den passeres på steinene i vannkanten. Vel oppe i botnen nedenfor Habostadbreen kan man så ta seg til topps på Brunstadhornet.

1.10. Dalmannshornet (1476 m)

Dalmannshornet og Holetindane (ca. 1320 m) kan bestiges både sommer og vinter, og kan angripes fra to sider: Fra Fursetsetra i Hevsdalen og fra Brunstadsetra i Brunstaddalen.

Fra bandet mellom Langedalsegga og Tuegga skrår man opp på ryggen av Tuegga, som følges til toppen. Etter en bratt nedstigning, hvor det vinterstid kanskje er greit å ta av skiene, kommer man ned på nordsiden av Tindeskardvatnet. For å komme opp på Dalmannshornet herfra må man først opp en bratt stigning opp Kollskardet. Her kan det vinterstid være såpass isete at man må sparke seg feste med skistøvlene. Vel oppe av skaret dreies litt sørvestover mot toppen. Tilbaketuren kan legges sørøstover den markerte fjellryggen Åndalsheia. Vinterstid henger store skavler langs nordsiden mot Svartdalen, så man bør holde seg langs midten av ryggen. Omtrent der skavlene slutter, dreier man ned og krysser elven fra Svartdalen. Senere krysses Litlebotn før man tar opp Varddalen til bandet mellom Tuegga og Langedalsegga. Ned til Hevsdalen kan tøffingene vise seg frem i alpinløypen...

Holetindane: Fra Tindeskardvatnet tar man opp til høyre for overgangen til Storevatnet og går opp ryggen mellom dette og Vassdalen. Ettersom man vinner høyde, dreies det vestover mot toppen.

Fra Brunstadsetra: Ved Brunstadsetra i Brunstaddalen tar man bratt opp på sørsiden av elven som kommer ned fra Storevatnet. Vel oppe følger man nordsiden av vatnet før man tar bratt opp mot det lille vannet på bandet. Dette er ingen vinterrute !

1.11. Blåbretindane (1320 m - 1476 m)

Her finnes det to alternativer, Vesle og Store Blåbretind. Som for Trollkyrkjetindene finner vi veien til Fetkollen. Turen til vesle Blåbretind tar ca. 5 timer, til selve Blåbretinden 6-7 timer.

Vesle Blåbretind:
a. Fra Fetkollen krysses Ljøsadalen og man tar sikte på kammen et stykke til venstre for vestre Trollkyrkjetind. Breen kan ha sprekker, slik at breutstyr og tau anbefales. Breen krysses mot sør, og man kommer opp på et steinplatå, som utgjør vesle Blåbretind.

b. Fra Fetkollen krysses snøflaten vestover med kurs for en bratt fjellkam. Til venstre for denne finner vi en snørenne og en markert hammer langs foten av vesle Blåbretind. Ruten er ikke så bratt som den ser ut til, men det er lurt å være forsiktig med bregleppen nederst. Det er lettest å holde litt til venstre og følge snørennen et stykke før man tar inn på det avsmeltede fjellet på høyresiden. Fjellkammen følges til den slutter, hvorpå man dreier til venstre og opp det siste snøfeltet frem til platået som er toppen.

Blåbretinden:
Fra vesle Blåbretind ser man selve Blåbretinden som en pyramide i sør, 150 høydemeter høyere. Man følger den markerte eggen bort til pyramiden. Enkelte steder kan denne være dekket av snø og snøskalvler, men foruten noen litt bratte oppstigninger er den grei å ta seg frem på. Under tinden ender eggen i Vintervindskaret. Det er bratt og luftig, men gode og faste tak hjelper de siste 70 - 80 høydemetrene til topps.

1.12. Trollkyrkjetindane (1233 m)

Denne turen starter fra Fet i sørenden av Fetvatnet, og tar rundt 5 timer. Ruten over Ljøsabreen krever isøks, og er forbeholdt de fjellvante.

Fra Fet følges traktorveien opp dalsøkket i vest, først på sørsiden, senere på nordsiden av elven. Veien tar slutt, men ved en åpning i et steingjerde litt lenger oppe starter en sti som følges opp mot en markert morenerygg, Høgremen. Stien følger morenekanten, først mot vest, senere dreier den nordover og kommer opp på Fetkollen 900 m o.h.

I nord ser man rett mot Trollkyrkjetindane. Vestre og midtre Trollkyrkjetind er forbehold erfarne klatrere, mens man på tinden til høyre må belage seg på litt småklatring de siste 50 høydemetrene. Ljøsadalen krysses, vanligvis på snø, og man tar peiling på midtre Trollkyrkjetind. Oppstigningen er bratt, og skjer enklest ved å holde til venstre for en hammer under tinden. Man svinger så til høyre rundt hjørnet av denne tinden, og klatrer opp på en hylle mellom midtre og selve Trollkyrkjetind på gode tak. Et langt «steg» opp på en ny hylle er den største utfordringen, men siden det ofte kan ligge snø på det bratte partiet mellom tindene er det best å være forsiktig. Fra den luftige toppen er utsikten prima.