Opp- og nedganger vinterstid fra Hardangerjøkulen

(I hovedsak sakset fra DNTs "På ski i fjellet")

Generelt

Hardangerjøkulen er en platåbre på vannskillet mellom Østlandet og Vestlandet og den 6. største av breene i fastlands-Norge. I vintersesongen er det kvistet fra Finse til foten av Midtdalen og opp på sørsiden av Kongsnuten til Jøkulhytta, videre til Ramnebergbreen og tilbake til Finse. Ruten er trygg for sprekker - følg stakene!

Ellers skal man være særlig varsom med passasje av Rembesdalsskåki, Vestre Leirbotnskåki og Midtdalen. Blåisen og Austre Leirbotnskåki er ikke farbare om vinteren.

Fra Øst

Torsteinsfonni - relativt få sprekker gjør denne til en av de enklere oppgangene. Brearmen mellom Matskardnipa og Torsteinsfonni, dvs. mellom høyde 1649 og 1592 er også en grei oppgang som ikke byr på store problemer.

Fra Sør

Vestre Leirbotnskåki - har langsprekker, men er en brukbar oppgang til litt utpå året. Følg midterste/østre del i øvre parti og ta enten ut rett sør mot vann 1302 eller følg hele brearmen ned mot vann 1076 i Leirbotn.

Jøklanutane - Den gamle patentførerruten til Instestølen tok ut ved høyde 1660 der overgangen til breen er nærmest sprekkfri. Her kan man komme ned på ski, men nedkjøringen er bratt i det øverste partiet. Her må skredfaren vurderes, men er det tilrådelig tar man ned fra skaret rett nord for 1569. Normalt sett skal det gå greit fra påsketider, og da får man et skikkelig bra nedrenn!.

Store Tresnut - denne skal utforskes etter hvert!

Fra Vest

Rembesdalsskåki - er bratt og oppsprukket. Den sørlige siden kan likevel være mulig å gå om det er nok snø, men krever god teknikk. Det er ofte lettere å gå av breen før man kommer helt ned til enden.

Tresnuten er også en mulig nedgang. Fra søkket mellom 1544 og t-en i nuten tar man mot S ned en hylle til botnen ved Træet, men det er bratt. En variant kan være å gå ned brearmen mellom Tresnuten og høyde 1515, men også her er det sprekker og man kommer ned i det samme bratte skaret. Nord for Rembesdalsskåki kan man komme ned via 09-skaret, som ligger rett sør for høyde 1565. Når man har kommet ned fra skaret tar man mot nord til Midtre Demmevatn.

Ramnabergbreen kan brukes som nedgang både mot vest og nord. Mot vest tar man ut skaret mellom Ramnabergnuten og høyde 1666 ned til det nordligste av flere småvann. Ramnabergbreen har vasshull, men sjelden store sprekker.

Mot Nord

Ramnabergbreen kan også brukes som nedgang mot nord. Hele breen fra nord for Ramnabergnuten til sør for Dyrhaugane er brukbar, men se opp for vasshull.

Bukkeskinnsbreen nord for Bukkeskinnshjellane er en nedgang med forholdsvis lite sprekker.

Midtdalen kan virke enkel, men her er ofte sprekker i uventede mønstre. Ved Bukkeskinnshjellane er det dessuten en smeltekløft som kan gi problemer i dårlig sikt. Kvistetraseen er trygg, men med rett utstyr og riktig rutevalg er det mulig å gå opp hele brearmen.