FjellsidenSunnmørsalpeneHytter og sliktRånahalvøyaKolåshalvøyaRomsdalen -EikesdalenTafjordValldalenGeirangerHornindalVolda -Austefjorden

Fra Trollstigen til Valldal

6.1. Breidtind (1797 m)

Breidtind er nærmeste nabo i sør til Trolltindan. Turen starter fra utsiktsplatået med Stigrøra. Her er det bro over elven og sti videre. Vi må opp en kneik før vi kommer inn i Stigbotn. Fra kanten er det utsikt mot Trollstigen med Kongen, Bispen og Finnan bak. Stien fortsetter opp på nordsiden av Stigbotnvatnet og blir borte etterhvert som vi kommer over i nokså urete terreng. Enkelte varder viser imidlertid veien.

Innenfor Stigbotnvatnet dreies nordover og opp mot et par delvis isdekte småvann. Det lille dalsøkket nordover fører fram mot Trolltindan. Her går ruten opp til Bruraskardet. Opp til Breidtind er det ikke lenger varding, men veivalget gir seg selv. Fra det første, lille vannet følges ryggen som strekker seg oppover i øst. Under hele oppstigningen er det flott utsikt mot Trolltindan i nord. Ryggen er enkel og grei, og nesten helt oppe vider den seg ut til et is- og snødekket platå, som skråner moderat opp til hovedtoppen. Nedturen følger samme vei som oppturen.

6.2. Finnan (1786 m)

I Randersboka står å lese om Finnan: «Den letteste fjellbestigning, men kanskje den flotteste, som man kan foreta på Trollstigfjellet, er turen til toppen av Finnan. Denne stolte fjellrekken står rett bak og vest for Bispen og Kongen. Da beliggenheten er så dominerende, gir den utsyn over den ville, omliggende fjellheimen, som er noe av et særsyn, ja den søker sin like.»

Turen starter fra Alnesreset ved veiens høyeste punkt, 900 m o.h. Man skrår utover nordsiden på Alnestinden og passer seg for å komme for høyt opp i fjellsiden før man til dalsøkket som leder opp mot bandet mellom Alnestinden og Finnan. Snøen fyller søkket lenge utover sommeren. Man holder seg i dalsøkket et godt stykke opp mot den bratte breen som henger utfor nordsiden på Alnestinden, før man skrår opp mot noen hamrer på høyre side. Hamrene fører greit opp til bandet, der det ligger endel snø. Herfra er det lettgått ur hele ryggen nordvestover til topps

6.3. Muldalsegga (1764 m)

Turen til toppen av Muldalsegga er lang og krever 7-8 timer opp og ned. Mesteparten av turen går høyt til fjell, så her er best å være forberedt på ur og snøfonner. Godvær er en betingelse.

Fra Fjøra ved Tafjorden tas på svingete gårdsvei opp til fjellgarden Hauge. Videre herfra følger man stølsveien til Nysetra. Det går sti videre mot over Insteheia mot Heggesetra i Valldalen, men ved vannskillet tas sørover mot Heggurdsaksla. Fra vestenden av Blåfjellet 500 høydemeter høyere er snøfonner og steinur det mest dominerende innslaget i landskapet. Videre fortsetter ruten østover uren i sørskråningen av Blåfjellet - litt nedenfor kammen. Etterhvert dreier ryggen mot sør, og man kommer ned i skaret mellom høydene 1602 og 1599. Fra skaret tas bratt opp uren til høyde 1599. Nok en gang må man litt ned før de siste 250 høydemeterne opp ryggen til Muldalsegga tar til.

På tilbaketuren kan man fra kanten av Blåfjellet dreie ned Heggurdaksla og komme ned til stien fra den nedlagte Heggurdsetra. Her er man på kanten mot Tafjorden og har en praktfull utsikt ut Norddalsfjorden. Det er god sti tilbake til Nysetra.

6.4. Trollkyrkja (1760 m)

En bestigning av Trollkyrkja er en krevende topptur, og gjøres helst fra Alstadsæter i Valldalen. Som for Muldalsegga er godvær et must.

Stien følges opp til Heisætra. Herfra følges elven videre gjennom skogen opp i Middagsbotn. Ved kanten av Trollkyrkjebreen tas mot sørøst, over høyde 1270 bratt opp til høyde 1586. Herfra følges en luftig egg til topps på Trollkyrkja.
Et annet alternativ er å gå opp øvre Trollkyrkjebreen til overgangen mot Nakkebreen, og bestige tinden fra sørvest.
Det er også mulig å bestige Trollkyrkja fra Muldalsætra over Sæternakken og Nakkebreen.

6.5. Bispen (1462 m)

Fra Isterdalen kan Bispen se ut som et fjell klatrerne har enerett på, men hvis man ikke skal gå den korteste veien mellom to punkter, er fjellet overkommelig også for vanlige dødelige. Ruten går opp fra motsatt side - fra skaret mellom Kongen og Bispen. Turen kan greit gjøres på en ettermiddag. Stien er merket til topps, men det er alltid kjekt med litt sikt og utsikt.

Elven krysses ved kaféen på toppen av Stigfossen og går på god sti opp Stigrøra på nordsiden av elven. Etter å ha svettet opp bakkene byr Bispevannet på finne bademuligheter, skulle noen ha slike lyster. Stien langs østsiden av vannet går litt opp i skråningen under Bispen. Fra nordøstenden av vannet dreies så opp gjennom uren mot skaret mellom Kongen og Bispen. Skal man til topps, dreies opp nordvestryggen litt før man kommer frem på kanten mot Isterdalen, som for de late er et greit nok turmål med fin utsikt. Ruten til topps går dels opp grusrenner, dels gjennom ur og på fjellhyller. Et par steder byr på litt småklyving, og selv om man må ta hendene til hjelp blir det aldri vanskelig.

Mellom Romsdalsfjorden og Storfjorden

7.1. Lauparen (1434 m)

Fra Vagsvik mellom Sjøholt og Valldalen går det vei over til Tresfjorden. Fire kilometer oppe ligger Sportskapellet, som er utgangspunkt for turen på Lauparen. Litt innenfor Sportskapellet tar bomvei (2 km) av til Grytalisetra. Stien til Lauparen går i pent terreng opp til Grytavatnet. Herfra skrås opp i Trongbotn, hvor vinteren fortsatt har overtaket. Stien blir gjerne borte under snøen, men veivalget sier seg selv opp til bandet mellom Lauparen og Grytavasstind (1328 m). Fra bandet tas rett opp i nord, 400 bratte høydemeter til topps. Det tar rundt en time fra bandet og opp.
Samme vei ned igjen, og over snøbakkene i Trongbotn kan det gå fort!

[Turguide - Sunnmøre] [Hytter og innkvartering]

[Rånahalvøya] [Kolåshalvøya] [Romsdal - Eikesdalen] [Tafjord] [Geiranger] [Hornindal] [Volda - Austefjorden]